Kultur og samfunn

Den globale økologiske, sosiale og økonomiske krisen vi er vitne til i dag, kan sees i sammenheng med en kulturell krise. På mange måter har vi har mistet kontakten med den dype forståelsen av kulturen som et grunnleggende livsvilkår i en hver sivilisasjon. En kultur som gir rom for kropp, sjel og ånd som likestilte faktorer. En velfungerende sivilisasjon ivaretar de grunnleggende behovene til alle sine medborgere i et forsvarlig og gjensidig vekselspill – også med sine omgivelser og med naturen - vel vitende om det gjensidige avhengighetsforholdet vi alle lever under. Fordi denne grunnleggende kulturelle forståelsen er svekket hos styrende makter, er økonomiens mål i dag å tjene seg selv – og ikke det den burde for sivilisasjonens og klodens overlevelse.

Den globale krisen vi står midt oppe i krever samhandling mellom alle samfunnsaktører og verdensborgere, hvor kulturen gjenskapes som fundamentet i våre liv; en kultur som også tar hensyn til naturen og hvor økonomiens mål blir å tjene kulturen - og ikke motsatt, som tilfelle er i dag.

Festivalens mål er å bidra til å gjenopprette forståelsen av samspillet mellom natur, kultur og menneskelig samhandling - dette gjennom kunstneriske opplevelser og møter i tråd med stiftelsens profil.

Kunstens funksjon

Myter kan formidle allmenngyldige sannheter og representere en type innsikt som mennesker gjennom alle tider har søkt hen til for å forstå sine liv. Mytiske fortellinger kan gi svar på eksistensielle spørsmål og gi trøst når livets utfordringer topper seg i store forandringer som kriser; fødsel og død.

Kunstens vesen kan som mytene ha en kjerne i det uutsigelige, ubegripelige og uomgripelige; dypt eksistensielle spørsmål som - Hvem er vi? - Hvor kommer vi fra? og - Hvor går vi hen?

Kunst kan som mytologi være en innvielse som hjelper oss gjennom smertefulle overgangsriter i livet, fra en sinnstilstand til en annen.

Kunstmøtet

”Hver for seg og sammen er ordene, bildene og tonene alene med hver og en av oss. Vi, når vi skaper ord, bilder og toner, og når vi er på den andre siden og tar imot.”
KOMPONIST ARNE NORDHEIM

Bilder, ord, toner eller bevegelser frigjør seg fra det materialet det er laget av og går over til mottakeren på den andre siden – hvor kunstneren er den første mottakeren av sitt eget verk.

Slik kan tre tanker knyttes til opplevelsen av kunstverket: Din tanke, min tanke og verkets egen uutsigelige og overskridende tenkning – som er verken din eller min: Det at det også foregår en tankeprosess i selve kunstverket som verken du eller jeg kan kontrollere.

Troskap mot en visjon vil i en slik sammenheng være avgjørende for verkets mangetydige språk: Når en kunstner er ærlig mot seg selv, kan kunstneren være ærlig mot de deler av kunstverket som allerede bor fast i oss, som alltid ventende har vært der. Kunstneren kan hente fram og holde opp noe varig universelt fram fra sitt indre landskap. Kunst kan gi oss biter av det dypt menneskelige fellesskapet sammen med friheten til å tolke bildene i våre egne bilder, i vår egenart.

Oppsummert: Kunst kan som mytologi være en innvielse som hjelper oss gjennom smertefulle overgangsriter i livet, fra en sinnstilstand til en annen. Kunst omtales som åndsverk – og kan som sådan betraktes som noe som kan sette oss i kontakt med vår ånd.

Stillhet

Gjennom stillhet kan vi komme i bedre kontakt med vårt indre og med våre omgivelser. Stillhet handler ikke om fravær av bråk, men om tilstedeværelse (engelsk presence) og oppmerksomhet (engelsk awareness) i øyeblikket. Stillhet gjør oss mer oppmerksomme på at vi er en levende, sansende, følende og tenkende kropp i verden; på vår egen eksistens.

Med andre ord: Å skape et rom for stillhet åpner opp for at den enkelte kan nærme seg sin eksistens gjennom felles kunstneriske opplevelser og erfaringer.

 

(Opprettet 08.02.10)

---

Foto: May-Synnøve Hansen, vinter i Esviken 2009

---