En stille visjon: hva er det vi vil med historiene vi forteller?

Kan STILLSCAPE bli et sted hvor tjenester og varer utveksles uten penger?

Hvor mange kroner koster et smil, en kjærlig finger langs overarmen, rent vann i glasset, frisk luft i lungene, sol i ansiktet, en stille morgenstund eller katten som smyger seg inntil din nakne legg?

Hva om kroneprisen vi setter på varer og tjenester er en lumsk avledning som setter opp gjerder og stengte grinder mellom oss, for at vi med hjertet skal slippe å kjenne på din og min egentlige verdi? For hva er den omsatt i norske kroner?

Eller: Hvorfor er det så vanskelig å ta i mot noe uten å betale for det? Hvilke følelser setter det i sving hos deg? Kan du tørre å stå i de? Hva er det vi er redde for og som pengene skaper en behagelig distanse til?

Jo da, jeg vet vi trenger penger for å gå i butikken og kjøpe ost. Enn så lenge, og de fleste svingene overskuer jeg ikke. I mellomtiden kan vi starte med å våge å kjenne etter hva et musikkstykke som berører egentlig er verd, det gode rådet jeg fikk av deg i går, omtanken i mormors nybakte kake eller rommet jeg skaper for deg akkurat nå.

Jo da, vi er alle nødt til å være i pengenes virvelstrøm i overskuelig tid framover, også jeg, også STILLSCAPE, men i den mellomtiden er det jo viktig at vi vet hvor vi går, hvor vi vil hen, bestemmelsessteder, varder og Soria Morias Slott.

Eller som det omtrent formuleres i Brødrene Løvehjerte: Av og til må vi gjøre det vi ikke tør, ellers er vi ikke mennesker men bare en lort.

Kristin M Ellefsen

(Opprettet h 08)

Foto: Clas Hansen, motiv fra hagen i Esviken (2008)