I Lallas diktning går stoff og mangel på stoff ofte igjen i hennes diktning. Beskrivelser av henne er som regel at hun synger naken. I Coleman Barks introduksjon om henne skriver han:
“Hun er mest kjent for å vandre og danse naken mens hun sang sine sanger. I den ekstatiske linjen fra hasidimer og sufier forente hun den rene glede av væren, og smeltet så sammen med det, slik at den rene formen av ”Lalla”, som hun ofte adresserer, så ut til å være plagg nok. Hennes oppmerksomhet observerer kroppen, men identifiserer seg ikke med den. ”
Klede, stoff eller klær, går igjen som metafor eller symbol i mange kunstverk, myter og religiøse fortellinger. Den greske myten om de tre musene, døtre av guden Zevs og havnymfen Eurynome, er tolket av en rekke kunstnere, blant annet Botticelli. Slik tolker Joseph Campell denne myten og bildet:
“I noen kunstneriske representasjoner, ser man guddommen og på hans høyre står de tre nådegaver. Musene er kledd, fordi i mysteriet er dekket til i kunsten. Den endelige åpenbaring er det nakne mysteriet i seg selv. Den første av de tre musene er Eufrosyne, som sender ut energien fra Apollo til verden. Den andre er Aglaia, som bringer energien tilbake. Den tredje er Thalia, som omfavner dem begge. [...]”