Vi har glemt metaforen. Metaforer som kan være bilder på språkløse erfaringer og tilstander som lever i dypet av oss alle. Metaforer brukt av diktere, og i religiøse tekster. Med en bedre forståelse av metaforer og mytologier får du tilgang til nye lag i deg selv. Som kan spre gode ringer i det vannet vi alle er forbundet med.
Få ting har ført til flere kriger og vold enn religioner. Carl Gustav Jung har sagt noe slikt som at alle religioner er som frosset vann i kjølvannet av mystiske erfaringer.
At fred begynner med oss selv, i vårt indre, kan bli ofte bli en floskel. Men dette er ramme alvor. Om flere forsto metaforen i religiøse fortellinger, kunne svært mye nød og elendighet verden over vært unngått - i tusenvis av år.
Eksempel en: Den endeløse krigen mellom Israel og Palestina (etterhvert med flere andre stater involvert som har egne interesser i konflikten). "Det hellige land", som "Gud" i følge Bibelen ga til Abraham - er ikke et fysisk land. Det er et indre land(-skap). At "Gud" lovet dette landet til alle hans etterkommere, betyr at dette indre landet er tilgjengelig for alle. Så for de som ønsker å komme til "Det hellige land", er det på tide å legge ned våpnene og gå inn i seg selv. Det er det eneste stedet det kan erfares. (Jeg skriver "Gud" i anførselstegn. Det er et ord som på lik linje med religioner har blitt mer misbrukt enn noe annet. )
“We can divide people into two groups. Those who take the metaphor literally and those who see it as a lie.”
Eksempel to: Jomfrufødselen. Ser vi på utsagnet til Joseph Campell, har vi dem som tar jomfrufødselen bokstavelig. De tror at Maria fødte Jesus uten å ha samleie med Josef. Den andre gruppen avfeier hele historien som tull. Å unnfange et barn uten sex er umulig! Men dette er en metafor! Dette er en indre fødsel tilgjengelig for alle.
Disse eksemplene og forklaringer er ikke på noen måte fullstendige, de er ment som smakebiter.
Også har vi fortellingen om Aladdin og lampen. Eller folkeeventyret om kona som fikk tre ønsker. Eller alle mytene som symboliser sjelens indre og det kollektivt ubevisste. Det blir til en annen gang.