En av mine store inspirasjonskilder er sufipoeten Melvana Rumi (1207-73). I den amerikanske forfatteren Coleman Barks oversettelser. I Rumis samtid var det vanlig at diktere signerte diktene med sitt eget navn. Rumi, derimot, signerte dem ofte med "stillhet". Stillheten var kilden til hans dikt. Jeg kan ikke påkalle meg den samme autoriteten som Rumi. Men jeg vil gjerne komme i den samme skapende tilstanden som han var. Det er en kreativ kraft som er tilgjengelig for oss alle.
Mitt diktprosjekt startet med at jeg gjendiktet Rumis dikt. Så prøvde jeg svardikt. Nå ser jeg på diktene hans som en inspirasjonskilde til min egen diktning. Det er med Rumi som med alle andre historiske skikkelser. På et plan skjer de her og nå, i dette øyeblikket. Som alt annet. Mer viktig enn den historiske skikkelsen Rumi, er essensen som strømmet gjennom ham - og poetene før ham, som han var inspirert av. Jeg ønsker å være en del av denne strømmen, pålogget. I mitt eget språk. Vi må alle finne vårt eget språk.